det er kommet veldig mye øl til norge og sverige i den siste tiden problemet er at de forsvinner like fort som de kommer til, pga at vi ikke er flinke til å kjøpe.kan dette skyldes at man ikke vet at(leffe,duvel,westmalle,rodenbach grand cru.ol)er øl navn?

Det er et veldig godt spørsmål å stille. Endelig begynner polet å ta inn mange klassiske og gode øltyper her i landet og så selger de såpass lite som de gjør. Resten av den ikke-muslimske verden har så vidt jeg fått med meg gjenoppdaget den virkelige ølkulturen og forstått at øl er så mye mer enn pils. På samme måte som med vin får man ofte det man betaler for og dermed er man også innstilt på å betale noen kroner ekstra for en klassisk ale av høy kvalitet. Den drikkes jo også på et annet vis enn man gjerne bøtter ned pils. Mennesker over hele verden begynner å utforske den STORE og varierte ølkulturen med det resultat at det er grobunn for nisje bryggerier og egne serveringssteder som spesialiserer seg på øl.

Hvorfor i alle dager skjer dette i såpass liten grad her i Norge? Urovekkende mange mennesker jeg treffer er fortsatt av den oppfatning at deres lokale pils er verdens beste øl, til tross for at de knapt har smakt på øl. De som har forsøkt seg på litt andre øl kommer da gjerne borti nesten identiske pils produkter fra andre norske bryggerier eller de mest kommersielle utenlandske pilsene. Norske butikker og serveringssteder har tradisjonelt vært så alt for flinke til å velge blodfattige alternativer når de skal utvide utvalget. Dermed sitter man igjen med en følelse at det ikke er så mye poeng å prøve noe nytt. Etter x antall år er man så vant med at øl=pils at andre øl blir for sære og uvante.

Vi som er opptatt av øl må rett og slett bli flinkere til fortelle våre venner om denne skjulte hemmeligheten. Inviter gjerne venner og naboer på en ”ost & ale” kveld. Ølene er her nå, vi må begynne å bruke dem.

Jeg har ingen fasit svar, kanskje noen har en annen opfattelse?

du har så rett Erik, alle tror at man har funnet "ølet" det er slik som du sier at det er stort sett kun pilsnervarianter i norge,heldig vis er et noen mikrobryggerier som prøver å lage sin variant av ale med mer eller mindere suksess,ofte etter engelske oppskifter,jeg har en periode gått systematisk gjennom norske øl og smakt meg fram med et slående standpunkt at øl er pils her i norge ,ikke et bryggeri hadde til da laget et eneste spesialbrygg som ikke smakte pils ,det var et desperat forsøk fra er ,ikke sikker, men jeg tror det var hansa som forsøkte med lime øl ,ideen er ikke avskrekkende men de gikk ut i fra pils!frukt baserte brygg lages ikke av pils !de lages av en øltype som heter lamic hvis det er ferske frukter, for at ølet er naturlig sylig,det finnes ogsså fruktøl som er basert på hvitøl med nesten ikke egensmak, men der tilsettes sirupper ikke frukt .eller ale laget med lambicgjærkutyr ,ikke pils,du fikk et øl der du fikkk en sitron/sitronmelsse parfimert smak med en ettertone av døven pilsner.ikke spesielt godt.det er dette som norske bryggerier tilbyr sine kunder som nytt og spennende det er ikke da rart at etter du har smakt et sliket brygg kommer til den konklusjonen at "min pils" er best.
min erfaring er at de aller fleste kjøper det som er trygt og det medfører at man misser ca 51 fatastiske opplevelser ,etter micael jacson påstår han at det finnes ca 52 forsjellige øltyper(pils,lager,bitter,blond,brun,dunkel.ol)så det å si at øl er pils er som å si at all brus som ikke smaker coca cola ikke er brus.vi vet at dette ikke er sant, men når det gjelder øl så er dette sant,men alle liker ikke cola ,men vi er da villige til å prøve andre smaksvarianter av brus så hvorfor gjelder ikke dette da øl?

Ja det er nok dessverre slik. Nordmenn flest bør i tillegg til å bli mer åpne for nye smaker/impulser også være litt mer ydmyke for den ufattelige store ølverdenen som finnes. Det er ikke alle smaker man faller for umiddelbart. Den som leter og søker med åpent sinn vil utvide sin horisont å begynne ferden på en lang og spennende reise i smakens verden. Jeg er med i en liten lokal ølklubb som aktivt hver måned kommer sammen og smaker 20-25 øl. Vi har holdt på i snart 15 år og vi opplever hver eneste måned noe nytt. Dessuten treffer jeg til stadighet hyggelige mennesker som har så ufattelig mye mer kunnskap om øl en jeg selv har klart å tilegne meg. Før dette drev jeg med vinsmaking, men jeg er hellig overbevist om at øl er mye mer sofistikert enn vin. Samtidig klarer øl å forbli en folkelig drikk fritt for snobbetendenser.

det virker interesant at dere gjør dette med å smake og lete etter nye øl, men jeg synes 20-25 øl adgangen er noe i det meste laget serlig hvis du vil kjenne ølets seregenhet for etter ca 5 øl (0.35 )så er smaksløkene så bedøvet at man ikke vil kjenne suptile smaker,jeg vet ikke hvordan der gjennomfører prøvesmakingen ,men det er viktig å svelge ølet for å få med alle smakene,ofte mister man bitterheten eller krydder,svelger man da ikke misser man ettersmaken.
det som ikke er så kjent er at et øl som ikke er så godt eller forfriskende kan være perfekt til mat,tongelo brun er et slikt eksempel, det virker litt kjedelig men får du det sammen med stekt kalvekjøtt er det et perfekt øl,et annet er et øl som heter kastlebeer brun(belgisk fra ingelmoster) et øl som er meget fyldig og søtt ganske "heavy" å drikke for en del personer, er perfekt til is med varme kirsebær.jeg vet ikke om dere har forsøkt å kobinere øl og mat i din gruppe hvis ikke vil jeg anbefale at dere gjør dette ,der vil du finne mange fantastiske opplevelser.
jeg kan se fra det andre innlegget du kombinerer ost og ale ,det er meget godt.
øl er faktisk høykultur i italia ,der er det vin som er "folklig"
jeg mener at øl har så mange kvaliteter at noen av de burde bemerkes som "gurmet"drykk.westfleteren 12 er et eksempel på dette ,ølet er silkemykt drykk med innslag av brentfløtekaranell med en anelse av balansert anis,mørksjokolade,et ganske ukomplisert øl men gud for et drykk,men igjen på andresiden har du budwiser(bud usa)som reklamerer at de ikke har ettersmak ,spør du meg mangler det smak i det hele, men det er mange som liker dette og det er fint at det finnes øl for den gruppen mnesker også,hvis du smaker på en del japanske øl så er de stortsett som bud .så det er et marked for denne typen øl, men det er det jeg synes er så fint med øl,jeg vil ta en påstand at alle kan finne sin type ølsmak.men selv at man har funnet "ølet" er det ikke sikkert at det er det man må drikke dette resten av livet ,jeg liker jordbær ,men selv om jeg liker jordbær vil det ikke si at jeg ikke liker epler,jeg anbefaler de som kun ser på ettiketten hvilket bryggeri ølet kommer fra ,man er ikke mindre loyal hvis man liker øl fra et annet bryggeri,man blir bare litt mere "ølsmart".

Jeg er klar over at det er mange øl å oppleve 25 smaker på en kveld. Men det er et luksusproblem da alternativet er å treffes hver 14. dag, noe som blir litt for hyppig for de fleste av oss. Vi drikker heller ikke en flaske av hver, men deler en flaske på 4 personer. I volum har man da ikke drukket mer enn 6 flasker øl på en kveld. Utfordringen er som du sier at det blir mange smaksinntrykk. Rekkefølgen er derfor viktig. Man starter med pils, går videre til hveteøl og så lettere ale eller mørkere lager. Så øker man på med humle og brenthet slik at de kraftigste ølene som kommer til slutt fortsatt slår gjennom smaksmessig. Dersom man er flink til å diskutere hvert enkelt øl underveis og ta notater er det utrolig hvor mye man allikevel får med seg. Jeg liker å sammenligne litt med kommentarene på ratebeer.com dagen etter og mine notater bruker å harmonere rimelig bra. Til syvende og sist er det bare en hobby og en fin anledning til å treffe kameratene en gang i måneden. Øl som virker spesielt interessante gjør jeg gjerne litt ekstra for å få tak i igjen. Da liker jeg gjerne å gå litt mer i dybden, her kommer man inn på det du nevner med mat. Smaksnotatene fra første runde er nyttige når man skal prøve seg frem til hva slags mat denne ølen bør matches med.

Jeg er også veldig enig med deg at alle kan finne sin ølsnak, men det er ikke noe som forhindrer en i å bytte mening underveis. Tid, sted, miljø, dagsform og årstid er alltid med og former hva man har lyst på. Det er mange øl jeg liker, men jeg kan ikke sammenligne en wit med en smoked porter og si at den ene er bedre enn den andre.

jeg er enig att man må begyne med det letteste ølet og så gå over til mer og mer kraftig øl når man skal smake på ølene,men dette krever at man faktisk kjenner en del øl på forhond,hvem som smaker hva,fylde ,bitterhet,etc.det er et problen for de som skal begyne med og utforske ølets verden.freks,lyse øl er ikke nødvendigvis lette øl,godt eksempel på det er eku 28,som er en urbock(tysk) ,ganske søtt og kraftig,geuze(belgisk spesialøl)kan være søtt/fruktig til knall surt, men fortsatt ser begge ut som pils
mc evans indian pal ale er et mørkt øl men det vil ikke si at det smaker mye.
dette er et problem for de som vil starte og utforske,har man 5 øl og starte med bitter xx(belgisk)kan man glemme den taistingen ,for den slår ut alt som heter smaksløker.så hvordan skal vi få da folk til å kjøpe disse nye ølene og prøve og komme til den koklusjonen vi har kommet til ?

Vi skal vel ikke bli alt for vitenskapelige her. Med litt erfaring er det faktisk ikke så vanskelig å plassere ølene i rekkefølge. Man lærer noen grunnregler som f.eks at engelsk IPA nesten alltid er mye mildere enn amerikansk IPA etc. Dersom vi bomme litt og får en uventet smaksbombe pleier vi å juster oss inn med litt pils med flatbrød før vi går videre. Jeg tror nybegynnere som forsøker seg på ølsmaking bare må prøve og feile litt på egen hånd, det er litt av moroa. Det skal ikke være blodig alvor å smake på øl, det viktigste er å gjøre noe hyggelig sammen og forhåpentlig lære litt underveis. Det beste rådet er å ikke ha for mange forskjellige øl til å begynne med. Bommer man slik at et øl ”knekker” de etterfølgende er det en erfaring det også. Ta uansett notater, og prøv å smak samme øl alene senere. Dersom du skriver uavhengige notater kan det være gøy å sammenligne med forrige gang.

Øl og mat er en egen verden i seg selv og bør nok tilnærmes på et litt mer forsiktig vis. Ikke vær redd for å eksperimentere, men begrens heller antall øl til fordel for flere matkombinasjoner. Det finnes dessuten en del litteratur på dette emnet som kan gi inspirasjon. Vinmonopolet har et kjekt lite gratishefte som heter øl og mat, et greit sted å begynne.

Tilbake til det første spørsmålet du stilte, hvordan i det hele tatt få folk til å prøve spesielle øl. La oss i alle fall ikke skremme dem med å gi inntrykk av at dette er så vanskelig. Øl er bare mer mangfoldig enn vin og det er derfor lettere at en øl påvirker den neste. Ikke minst må vi som er øljegere ikke glemme å nyte de gode ølene som er tilgjengelige. Haandbryggeriet, Nøgne Ø og alle de andre små bryggeriene er avhengige av at vi kjøper dem i ny og ne. Stopper vi å kjøpe ølet deres forsvinner de raskt. Så får vi bare håpe at flere følger på etter hvert.

Mye fornuftig er sagt her. La meg kort beskrive den situasjonen jeg til stadighet kommer i. Noen spør meg om jeg vil ha en halvliter, av gammel vane (jeg vet hva som evt kommer) sier jeg høflig "nei takk". Hva får jeg så tilbake? "Hva, liker du ikke øl?". Jo, det er nettopp det jeg gjør. Jeg vil sågar påstå at jeg elsker godt øl, men for meg er definitivt ikke mer eller mindre utvannet Rignes Pils å regne for godt øl, da tar jeg ærlig talt heller en Aass (Bayer) Uten.

Flere jeg kjenner har sagt åpenlyst at de ikke liker øl. Vel, de sier ikke det lenger, de har fått opp øynene for at det finnes mer en Rignes Pils, Aaas Pils, Hansa Pils og hva nå enn ikke alle pilsene heter. Det FINNES faktisk gode norske alternativer, og tar man en tur innom Meny på østlandet så kan en mange rare alternativer dukke opp. Atna har f eks sitt Mopedøl som er skremmende godt drikke, og som mer enn en "liker-ikke-øl"-er har begynt å handle på egenhånd. I en assortert butikk vil du kanskje også finne Haandbryggeriets London Porter, som var en mørkere og noe kraftigere øl. Nøgne Ø har Saison som var en hyggelig opplevelse, dessverre kan jeg ikke si det samme om alt som er i vanlig butikk, Wit var for meg en skuffelse. Og sist i rekken av det jeg vil nevne kommer Aass Gourmet, en serie godt øl i en fornuftig (etter norske forhold) prisklasse.

Nei, vi må fortsette misjoneringen, og få folk til å forstå at øl ikke er ensbetydende med pils.

Nesten totalt fraværende engasjement på denne siden her hvor tusenvis av mennesker angivelig skal være medlemmer gir vel en slags indikasjon på hvor opptatt vi er av øl i Norge. Jeg blir skuffet og går lei etter å ha postet en rekke inlegg som leses men tydligvis ikke engasjerer. Dersom vi hadde hatt en mye mer levende engasjement, diskuterte hva vi smakte og hvor det lar seg kjøpe tror jeg det hadde hjulpet mye. Det eksisterer nesten ikke en mulighet for en importør eller et bryggeri å infomere om hva de selger, da må vi benytte oss av jungeltelegrafen. Da hjelper det så lite å tenke at "jeg har ikke tid/energi/evner/lyst/gidd til å gjøre noe, jeg vil bare sitte her å vente på at noe skjer".

Samtidig synes jeg også NORØL selv kunne bidratt litt mer på å holde forumet oppe, her sitter mange på stor kompetanse. Når forumet ligger dødt så lenge av gangen som det gjør så merker jeg selv at jeg kikker innom skjeldnere og skjeldnere. Det finnes tross alt andre forum som har engasjerte brukere og daglige innlegg. Her kan man i praksis lese om alt som skjer i hele landet, vi har også truffet hverandre flere ganger og klart å få i stand et eget miljø.

Det var min mening, så kan jo alle andre som har en annen mening komme med den her etterhvert, eller?