I 1997 ble dyrking av industrihamp frigitt i Danmark, og i 1998 ble det dyrket hamp på 50 hektar lovlig. En forretning i Odense importerte et hamp-øl fra Berlin som heter Turn. Danmarks svar på næringsmiddelkontrollen kom og inndro noen flasker som de ville ta prøver av for å finne ut hva den inneholdt. Eieren, Anette Schjødt, ba om å få satt en grense for hvor mye THC (Tetra Hydra Cana­binol) som kunne være i næringsmidler, og grensen ble satt til 0,3%. Dette tok ca. ett år med brev­skriving fram og tilbake, men resultatet ble at hamp-øl ble lovlig i Danmark.

Endelig har vi fått bok på norsk om moderne hjemmebrygging. På engelsk finnes det naturligvis et enormt utvalg av bøker, også på mange andre europeiske språk, men dette er det første omfattende og etterlengtede verket på norsk om dette tema. Boken er skrevet av Lars Bjørnstad og Espen A. Haavardsholm som begge har mange år bak seg som hjemmebryggere. Dette er hjemmebryggere med en stor produksjon og med topp meritter i Norbryggs ølkonkurranser.

En såkalt ølsekk er et relativt nytt produkt på markedet som skal gjøre brygging av øl hjemme betydelig lettere. Pakningen består av en slags vevet syntetisk striesekk (slik som malt blir levert i) med en innvendig plastsekk. Ifølge varedeklarasjonen inneholder sekken maltekstrakt og humleekstrakt og ingenting annet, altså ingen unaturlige tilsetningsstoffer.

Øl med urter i stedet for humle har eksistert helt fra ølhistoriens tidlige morgen. For svært mange årtusen siden ble øl laget av bygg, hvete, honning og havre som ble bakt til et brød kaldt ”bappir”. Dette kunne lagres for senere å brytes opp og bli blandet med varmt vann. I de Baltiske land er det fremdeles vanlig å benytte denne metoden for å brygge øl. I det frodige landet Mesopotamia hvor Eufrat og Tigris møtes og i Egypt brukte man dadler, fikener, honning, løk og andre lokale ingredienser for å smakstilsette et ellers ganske tamt øl som ble drukket ”ferskt” direkte fra leirkrukken det ble gjæret i. Det hendte også at ølet ble drukket med sugerør av kanelstenger for en ekstra smaksopplevelse.

Kunne det tenkjast at det offentlege i dag tok ansvar for at folk fekk informasjon om og opplæring i å bryggje seg godt øl? Dei fleste held slikt noko for å vere utopisk. Men for nærare 200 år sidan, lenge før Rusmiddeldirektoratet var påtenkt, fann kongen i København det naudsynt med nettopp eit slikt tiltak. Sjå no berre her: