torsdag, 01 januar 2015 19:47 In Porter/Stout

En kraftigere utgave av enten dry eller sweet stout, opprinnelig brygget til eksport til de tropiske markeder.

Aroma: Middels til kraftig ristet maltaroma som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Fraværende til lavt nivå av humlearoma. Lavt til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av vinøs alkohol, som ikke må virke spritaktig. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/Utseende: Brunsort til sort. Holdbart skum, hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.

Smak: Middels til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av lakris, mørk sjokolade, karamell eller brun farin. Både søte og mer tørre eksempler er akseptable. Medium til kraftig humlebitterhet. Kraftig ristet eller brendt ettersmak.

Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels karbonering.

Eksempler: Inderøy Stut, Guinness Foreign Extra Stout, Guinness Spesial Export, Lion Stout (Sri Lanka).

torsdag, 01 januar 2015 19:46 In Porter/Stout

Portere og stouts som er kjennetegnet ved å være kraftigere humlet enn de tradisjonelle typer.

Aroma: Svak til middels maltaroma, som både kan ha den milde porter-karakter og den hardt ristede stout-karakter. Det kan være noter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlearoma – alle typer tillatt. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan være overdøvet av humlen. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/Utseende: Rødsort til sort, med kraftig skum som er hvitt til lysebrunt. Klar til lett tåkete.

Smak: Svak til middels maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, lakris, kaffe, ristet brød, kjeks og korn. Middels til kraftig humlesmak. Middels bitterhet.

Kropp: Lett til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.

Eksempler: Sierra Nevada Porter, Sierra Nevada Stout, Jämtlands Porter

torsdag, 01 januar 2015 19:45 In Porter/Stout

En bred kategori av kraftige stouts, som inkluderer avdempede engelsk-inspirerte versjoner og voldsommere amerikansk-inspirerte versjoner.

Aroma: Medium til kraftig ristet maltaroma, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brent malt, soya-saus eller aske. Svak til kraftig humlearoma, alle humletyper er acceptable. Svak til medium vinøs alkohol, som ikke må virke spritaktig. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/utseende: Mørk rødbrun til sort. Klar til lett tåkete.

Smak: Medium til kraftig ristet maltsmak, som kan ha karakter av sjokolade, karamell, kaffe, lakris, brnd malt eller aske. Svak til kraftig humlesmak. Middels til kraftig humlebitterhet. Maltsødmen skal være i balanse med humlebitterhet og den ristede bitterhet.

Kropp: Kraftig kropp. Svak til kraftig karbonering.

Eksempler: Haandbryggeriet Dark Force, Nøgne Ø Imperial Stout, Oslo Mikrobryggeri Chief Imperial Stout, Samuel Smith’s Imperial Stout, Brooklyn Black Chocolate Stout, De Molen Hel & Verdoemenis.

torsdag, 01 januar 2015 19:44 In Porter/Stout

Undergjæret porter, utviklet som Østersjø-landenes versjon av den engelske imperial stout.

Aroma: Lav til middels ristet maltaroma, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Fraværende til lav humlearoma. Lav til kraftig alkoholkarakter, som eventuelt kan virke alkoholisk. Fraværende til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til lavt nivå av DMS. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/utseende: Mørkebrun til sort. Holdbart skum, hvitt til lysebrunt i farge. Klar til lett tåkete.

Smak: Middels til kraftig søtlig maltsmak, som kan ha karakter av lakris, karamell eller brun farin. Ingen brente noter. Middels til kraftig vinøs alkohol. Lav til middels humlebitterhet, som bare akkurat balanserer sødmen.

Kropp: Medium til kraftig kropp. Middels til kraftig karbonering.

Eksempler: Thisted Limfjordsporter, Carlsberg Carls Porter.

torsdag, 01 januar 2015 19:43 In Porter/Stout

I hjemmebryggersammenheng er forskellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter mens porteren er rundere og blødere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.

Aroma: Middels til kraftig maltaroma, som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade og lakris. Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av tørket frukt. Fraværende til svak duft av engelske humletyper. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/Utseende: Brun til mørkebrun, med kraftig skum som er kremfarget til lys brun. Klar til lett tåkete. 

Smak: Middels til kraftig maltsmak som kan ha karakter av toffee, karamell, sjokolade, kaffe, ristet brød og lakris. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.

Kropp: Medium til kraftig kropp. Svak til medium karbonering.

Eksempler: Samuel Smiths Taddy Porter, Fullers London Porter, Anchor Porter.

torsdag, 01 januar 2015 19:41 In Porter/Stout

En stout som tar karakter fra et visst innhold av havre.

Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, sjokolade, kjeks, korn, lakris eller kaffe. Fraværende til svakt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Diacetyl må ikke forekomme.

Farge/Utseende: Mørkebrun til sort, med kraftig skum som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.

Smak: Middels til kraftig ristet smak balansert av en viss maltsødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. Svak til kraftig karakter av havre. Humlesmaken skal være fraværende til svak, og bitterheten skal være svak til middels.

Kropp: Medium til kraftig kropp, med en fet og silkebløt tekstur. Lav til medium karbonering.

Eksempler: Nøgne Ø Havre Stout, Samuel Smiths Oatmeal Stout.

torsdag, 01 januar 2015 19:37 In Porter/Stout

Sweet stout er en samlebetegnelse for forskjellige typer søte stouts. Milk stout er tradisjonelt brygget med laktose, og markedsført som en nærende øl til barn og gravide. Andre typer sweet stout under navn som oyster stout eller cream stout, skiller seg fra dry stout med en grunnleggende sødme.

Aroma: Middels til kraftig maltaroma, med karakter av toffee, karamell, søt lakris, melkesjokolade eller kaffe. Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Humle skal være fraværende. Fraværende til lavt nivå av diacetyl.

Farge/Utseende: Mørkebrun til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.

Smak: Middels til kraftig ristet smak, balansert av en grunnleggende sødme. Karakter av sjokolade, toffee, karamell eller lakris. En brent note kan forekomme. I meget søte eksempler, kan laktosen smake som sukker og lys melkesjokolade. I andre eksempler kan sødmen stamme utelukkende fra maltens dextriner. Humlesmaken skal være fraværende og bitterheten skal være svak.

Kropp: Medium til kraftig kropp. Lav karbonering.

Eksempler: Left Hand Milk Stout, Marstons Oyster Stout, St. Peter’s Cream Stout, Mackeson’s XXX Stout (milk stout).

mandag, 09 september 2013 22:42 In Porter/Stout

I hjemmebryggersammenheng er forskellen på stout og porter at stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter, mens porteren er rundere og bløtere. I kommersiell sammenheng er grensen ofte mer flytende.

Aroma: Dominert av hardt ristede og kaffeaktige noter, som følges av sjokolade og toffee. Fraværende til middels nivå av fruktestere. Diacetyl skal være fraværende. Fraværende til svak duft av engelske humletyper.

Farge/Utseende: Rødsort til sort, med kraftig skum, som er hvitt til kremfarget. Klar til lett tåkete.

Smak: Middels til kraftig ristet smak, som kan ha karakter av kaffe, sjokolade, lakris og korn. Brent karakter og middels humlebitterhet karakteriserer ettersmaken. En viss syrlighed fra det ristede korn kan undertiden forekomme, men er ikke nødvendig.

Kropp: Lett kropp. Lav karbonering.

Eksempler: Berentsen Sorte Får, Kinn Svart Hav, Guinness Draught, Murphy’s Irish Stout. De store irske bryggerier bruker blandingsgass, som man i hjemmebryggersammenheng skal se bort fra.