Tradisjonelt norsk hjemmebrygg

Hjemmebrygg som viderefører gamle tradisjoner, brygges fremdeles i dag på steder som Vestlandet, Trøndelag og Telemark. Ofte brukes einer (brake) i bryggevannet, som gir en karakteristisk smak og duft. Røykt malt anvendes også i større eller mindre grad enkelte steder. Det er ikke uvanlig at meskingen og/eller kokingen gjøres over åpen flamme. Noen få steder fremstiller bryggerne fremdeles malten selv. Ofte brukes gjær (kveik) som er tatt vare på gjennom flere mannsaldre. I all hovedsak overgjæret, ofte ved relativt høy temperatur.

Aroma: En tydelig aroma av einer er vanlig, men ikke påkrevet. Lite eller ingen humle. Gjerne maltrik og fruktig duft. Eventuelt røykpreg.

Farge/utseende: Stor variasjon, kan variere fra gyllen til mørk brun. En viss uklarhet er ikke uvanlig. Kullsyrenivået er lavt til fraværende, liten eler fraværende skumkrone er akseptert.

Smak: Maltsødme dominerer, men balanseres av einer dersom dette anvendes. Einer gir friskhet. Lav humlebitterhet og humlesmak. Karakter fra røykmalt dersom dette anvendes. En viss karamellisering fra koking over åpen flame kan forekomme. Som regel ikke tydelig smak av alkohol. Fruktestere fra gjæringen bidrar til kompleksitet.

Kropp: Middels til stor fylde.

Eksempler: Valdres Gardsbryggeri Brisk kan til dels regnes med i denne kategorien, ellers ingen kommersielle eksempler, selv om Haandbryggeriet Norwegian Wood og Haandbryggeriet Hesjeøl har visse likhetstrekk. Ellers, Vossaøl og Stjørdalsøl er kjente begreper.

Lest 7240 ganger
Mer i denne kategorien « Andre tilsetninger