søndag, 04 januar 2015 12:13

Ser potensial for mer norsk malt til ølbrygging

Juleølet Roar Sandodden fra Skatval begynte å brygge til seg selv har blitt en kommersiell suksess. Ølet er omtrent det eneste som er laget med en overvekt av norsk malt. Nå ser flere ølbryggere et potensial for maltproduksjon i større skala i Norge.

 – Dette er riktig sort ja, dette er riktig vare.

Roar Sandodden tar opp en neve ferdig «stjørdalsmalt» fra en pose.

 Malt er sammen med gjær, humle og vann hovedingrediensen i øl. Og Sandodden lager sitt eget, av korn dyrket hos en nabo på Skatval.

Startet som juleøl

Maltingen, prosessen der korn blir til malt, foregår over flere dager inne i det såkalte «sånnhuset» like ved hans egen bolig. Her tar Sandodden inn bløtlagt korn og lar det spire. Deretter tørker han det på rist over et ildsted fyrt opp med or, eller ørder på trøndersk.

Bålrøyken gir maltet en karakteristisk røyklukt- og smak. Og den særegne maltsmaken blir med over i Sandoddens egenkomponerte øl «Alstadberger».

 55 prosent av maltet er stjørdalsmalt, resten er andre typer. Sandodden har også brukt norsk humle i ølet, litt avhengig av hvor store mengder han har fått tak i.

 – Dette startet som juleølet mitt, og jeg har nå brygget det i sju-åtte år, forteller Sandodden.

 I dag brygger han ølet i samarbeid med Jørn Anderssen ved Klostergården Håndbryggeri på Tautra, og ølet selges på Vinmonopolet. Der har det blitt en salgssuksess. Som et særegnet øl med begrenset produksjon har ølet tidvis vært vanskelig å få tak i.

 I juni 2014 ble «Alstadberger» det første norske ølet som fikk ølet som fikk Spesialitet-merket fordi det inneholdt en overvekt av norske råvarer.

 Tusenårig tradisjon

Folk i Stjørdal, kanskje spesielt på gårdene, har klart å holde liv i tradisjonen med å lage eget malt av bygg. Rundt om i sånnhus i dalføret står fedre og sønner, naboer og vennegjenger og lager malt.

 – Det er en flere tusen år gammel tradisjon i Stjørdal, som er holdt i live – i motsetning til i resten av landet, forteller Sandodden.

 Stort sett brukes maltet som lages rundt omkring til små ladninger øl, med ett hundre prosent stjørdalsmalt. Enkelte bryggere har forsøkt å lage kommersielle brygg med små mengder stjørdalsmalt, men Sandodden er foreløpig kanskje den eneste som har forsøkt å lage et kommersielt produkt hvor hovedtyngden er det særegne røykmaltet.

Trøndersk tradisjonsøl og bjørnepølse frå Li, eller laks frå Frøya attåt ølet, som trønderane no for første gong skal gjere skikkeleg framstøyt med under Grüne Woche i Berlin.

Lager ikke malt

Det er ikke mange som gjør som Sandodden i Norge. Siden 1986 har ikke norske bryggerier brukt norsk malt. Maltet er i stedet importert, fra land som Storbritannia, Tyskland og Danmark.

Selv om norske bryggerier skulle ønske å bruke norsk malt, finnes det ikke leverandører som kan levere det. Det er et paradoksalt i en tid hvor interessen for lokal og kortreist mat er større enn noen gang. Det brygges øl av stadig flere, både i mikro- og håndverksbryggerier og blant hjemmebryggere over hele landet.

 Men råvarene i det lokalbryggede ølet er alt annet enn lokale.

 Noe er på gang

Nå er imidlertid noe på gang:
I Vestfold har to karer satt i gang et prosjekt som kan føre til etableringen av et malteri. I tillegg er en bonde i Kongsberg-området, som driver med økologisk spesialkorn, interessert i å gjøre noe liknende.

Men kanskje viktigst av alt: Forskningsinstituttet Bioforsk har siden 2012 jobbet med prosjektet «Smaken av norsk øl». Her forsker de på gamle og lokale kornsorter som egner seg til malting, samt humle og urter.

 – Vi jobber med å fremskaffe råvaren til det helnorske ølet, sier Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, til NRK.

 Forsker på helnorsk øl

Målet er å få kunnskap om produksjon og bruk av norske råvarer til øl. Både gamle og nye byggsorter skal under lupen. Sentrale spørsmål er hvordan de egner seg til malting, og hvor og hvordan de bør dyrkes.

 I høst ble det prøvebrygget et helnorsk øl på Valdres gardsbryggeri. Ølet ble servert på en samling for Norske akevitters venner på Eidsvoll.

 – Vi var rimelig godt fornøyde, men vi ser forbedringsmuligheter. Blant annet har vi for lite erfaring med tilsetting av humle og urter i ølet, og for lite erfaring med variasjon av ølet, forteller Eltun.

 Flere mikrobryggerier deltar i prosjektet. En faglig statusrapport skal presenteres i februar.

 – Må lære det på nytt

 – Det hadde vært kjempeartig hvis det går an å få til mer produksjon av malt i Norge. Det popper jo opp med bryggerier rundt omkring, sier Jørn Anderssen ved Klostergården Håndbryggeri til NRK.

 – En må lære seg prosessen med å lage malt på nytt. Det er omtrent ingen som sitter på erfaringen og kunnskapen. Men det går sikkert an å få det til, mener han.

 – Malt produsert i Norge kommer sikkert til å bli dyrere enn den vi i dag importerer. Men det kan bli en annen type malt, ifølge bryggeren, som selv ville vært villig til å betale mer for norsk malt.

 – Jeg tror ikke jeg er alene om å si det, sier Anderssen.

 Ville ha betalt mer

Røykmaltet fra Stjørdal, som Sandodden lager, er én variant. Men det kan bli andre varianter også.

Anderssen påpeker at maltet fra Norge må ha et særpreg som skiller det fra det som kan importeres fra andre land. Delvis fordi det vil være vanskelig å konkurrere på pris med store maltprodusenter i utlandet.

 – I land som Tyskland, Belgia, Storbritannia og USA har de lange tradisjoner med å produsere malt av jevnt god kvalitet. Bryggerne er opptatt av dette, slik at de kan reprodusere ølet etter sine oppskrifter, påpeker Anderssen.

 – Vil bli møtt med åpne armer

– Den første leverandøren av høykvalitets norsk malt tror jeg vil møte åpne armer i markedet, sier Thomas Sjue, medeier og markedsansvarlig i Austmann bryggeri i Trondheim.

 Bryggeriet har på kort tid blitt Norges 6. største «håndverksbryggeri», altså bryggeriene som ikke regnes som de store og industrielle. Heller ikke Austmann bruker i dag noe norsk malt eller humle i sine øl.

 – Per i dag er det ingen høykvalitetsprodusent som leverer malt og humle i stort nok volum, konstaterer Sjue.

 Inderøy gårdsbryggeri har foreløpig brukt litt eget korn i sitt øl «Stiklastadir» og har akkurat laget et brygg med egen humle.

– Grunnen til at vi ikke bruker norske råvarer er i det ikke finnes for salg. Fram til nå har vi heller ikke prioritert investeringer og utviklingsarbeid for å produsere selv. Vi har et ønske om å bruke norske råvarer i framtida, opplyser Steinar Kvam ved bryggeriet til NRK.

 Tror forbrukeren vil betale

Sjue i Austmann gleder seg også over satsingen fra Bioforsk, og berømmer det Roar Sandodden har fått til med «stjørdalsmalt» og «Alstadberger».

 – Vi var veldig klare for å kjøpe malt fra Sandodden. Vi ringte ham, og sa at vi ville ha ett tonn. Det var enden på den historien, ler Sjue.

 Bryggere skiller gjerne mellom grunnmalt og spesialmalt når de lager øl. Mens grunnmaltet skal utgjøre basen i ølet, kan spesialmalt gi ølet et særpreg i en eller annen retning.

 Sjue ser at norske produsenter både kan produsere grunnmalt og spesialmalt. Røykmalt fra Stjørdal, stjørdalsmaltet, kan for flere bryggere være interessant som en type spesialmalt.

 – Norsk malt vil koste mer, fordi produksjonskostnadene er høye i Norge. Samtidig kan du da si til forbrukeren at ølet er laget av norske råvarer. Det tror jeg forbrukeren er villig til å betale for, sier Sjue.

 Et bryggeri som Austmann kan være interessert i å kjøpe selv mindre mengder malt, men Sjue trenger uansett mer enn noen hundre kilo.

 «Trøndersk terroir»

Roar Sandodden kan foreløpig ikke bli maltleverandør til andre bryggere. Det er ikke sikkert han vil heller.

 På de åtte gangene han laget malt i 2014, fikk han ut cirka 175 kilo ferdig vare hver gang. Nesten alle de 1400 kiloene brukes til egen ølproduksjon.

– Jeg har planer om å opprettholde produksjonen, og kanskje øke litt, men det spørs hvor mye tid jeg klarer å sette av, sier Sandodden, som til vanlig jobber med akvakultur ved Veterinærinstituttet i Trondheim.

Han har hatt besøk av kjente ølbryggere som har sett potensialet, både i maltet hans og ikke minst i sluttproduktet han brygger.

Kanskje kan en tenke på malt fra kornåkre i deler av Trøndelag som en gjør med vindruer fra spesielle regioner i vinproduserende land, og bruke terroirbegrepet. Det betyr å spille på det som påvirker kornet, som den spesielle karakteren ved stedet, geologien, klimaet eller geografien i området.

– Flere argumenterer for at en kan bruke terroirbegrepet også når det gjelder malt, at maltet er spesielt god under visse dyrkingsforhold, sier Sandodden.

At maltet av typen han lager kan bli en spesialitet innen ølverden, også internasjonalt, er han fullt klar over.

– Hvis det skal skje, ser jeg for meg at en bør dyrke eksklusiviteten litt, og ta noen kroner mer betalt per kilo enn en gjør fra importert malt, avslutter Sandodden.

 

Se artikkel og video på NRK (link nedenfor).

Tilleggsinformasjon

Lest 1313 ganger