mandag, 06 januar 2014 16:29

Litt historie angående øl

Øl er verdens mest utbredt konsumert alkoholholdig drikke, det er den tredje mest populære drikk sammenlagt, etter vann og te. Det antas av noen å være den eldste gjæret drikken. Øl er produsert av fermentable sukker stivelse og gjæring av det resulterende sukker. Stivelse og fermentable sukker enzymer er ofte avledet fra malted korn, og er oftest malted bygg og malted hvete. Umaltet mais og ris  er mye brukt for å lette smaken på grunn av de lavere kostnadene. Utarbeidelse av øl kalles brygging. Mest øl er smaksatt med humle, som legger bitterhet og fungere som et naturlig konserveringsmiddel, men andre smakstilsetninger som for eksempel urter eller frukt kan noen ganger være inkludert.

 

Noen av menneskehetens tidligste kjente skrifter refererer til produksjon og distribusjon av øl: «Code of Hammurabi» (lov fra Babylon) inkluderte lover som regulerer øl og øl stuer, og «The Hymn to Ninkasi (Salmen til Ninkasi)», en bønn til mesopotamiske gudinnen for øl, servert som både en bønn og som en metode for å huske oppskriften på øl i en kultur med få litterære personer. I dag er brygge bransjen en global virksomhet, som består av flere dominerende multinasjonale selskaper og mange tusen mindre produsenter fra bryggeripuber til regionale bryggeriene.

Styrken på øl er vanligvis rundt 4% til 6% alkohol etter volum (ABV) selv om det kan det variere mellom 0,5% (lettøl) og opp til 15% (laget av malt brennevin).
Øl er en del av kulturen i øl-drikke nasjoner og er forbundet med sosiale tradisjoner som øl festivaler, samt en rik pub kultur involverer aktiviteter som pub gjennomgang og pubspill som biljard og dart.

 Øl er en av verdens eldste preparerte drikk, og kan dateres tilbake til tidlig neolittisk eller 9500 f.Kr., da hvete først ble begynt sådd og høstet, og er tegnet inn i den skriftlige historien til oldtidens Egypt og Mesopotamia. Arkeologer spekulerer i at øl var medvirkende i dannelsen av sivilisasjoner.
Den tidligste kjente kjemiske bevis for øl brygging kan vi datere til ca 3500-3100 f.Kr. fra stedet til Godin Tepe i Zagros-fjellene i det som nå er det vestlige Iran. Noen av de tidligste sumeriske skriftene som finnes i regionen inneholder referanser til en type øl, et slikt eksempel , er en bønn til gudinnen Ninkasi, kjent som «The Hymn to Ninkasi», både som en bønn, så vel som en metode for å huske oppskriften på øl i en kultur med få litterære people. Ebla-tavlene, oppdaget i 1974 i Ebla , Syria og datert tilbake til 2500 f.Kr., avslører at byen produserte en rekke typer øl, inkludert en som ser ut til å bli kalt «Ebla» etter byen.
Nesten ethvert stoff som inneholder sukker kan gjennomgå alkohol gjæring. Det er sannsynlig at mange kulturer, på å observere at en søt væske kan fås fra en kilde til stivelse, uavhengig har oppfunnet øl. Brød og øl økte velstand til et nivå som tillot tid for utvikling av annen teknologi og som har bidratt til bygging av sivilisasjoner.

Øl ble spredt gjennom Europa med germanske og keltiske stammer så langt tilbake som 3000 f.Kr., og det ble hovedsakelig brygget på en nasjonal skala. Produktet de tidlige europeere drakk kan ikke gjenkjennes som øl av folk flest i dag. Ved siden av grunnleggende stivelse kilde, kan de tidlige europeiske øl inneholde frukt, honning, mange typer planter, krydder og andre stoffer som narkotiske urter. Det de ikke inneholdt var humle, som kom til mye senere, første gang nevnt i Europa rundt 822 av den karolingiske Abbotand i 1067 av abbedisse Hildegard av Bingen.
I 1516 vedtok William IV, hertug av Bayern, den Reinheitsgebot (renhets lov), kanskje den eldste mat-kvalitet regulering som fortsatt er i bruk i det 21. århundre, som sier at de tillatte ingrediensene i øl er vann, humle og bygg-malt .
Øl produsert før den industrielle revolusjon ble fortsatt laget og solgt på en nasjonal skala, men i det 7. århundre e.Kr., ble øl også produsert og solgt av europeiske klostre. Under den industrielle revolusjon, flyttet produksjonen av øl fra artisanal produksjon til industriell produksjon, og innenlandsk produksjon opphørte å være betydelig ved slutten av det 19. århundre. Utviklingen av hydrometers og termometre forandret bryggingen ved at bryggere hadde mer kontroll over prosessen og større kunnskap om resultatene.
I dag er brygge bransjen en global virksomhet, som  pr. 2006 produserte mer enn 133 milliarder liter øl per år, med en samlet global omsetning på ca $ 294 500 000 000 (1 770 354 355 000 norske kroner).
I 2010 var Kinas øl forbruk 450 millioner hektoliter (45 milliarder liter) nesten det dobbelte av USA, men bare 5 prosent var Premium fatøl, sammenlignet med 50 prosent i Frankrike og Tyskland.

Også i Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»

 I første omgang var altså boten på tre øre, dvs verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (landsforvisning) og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør!

 I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.

 Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var avgjørende ved brygging av «India Pale Ale», som ble brygget iStorbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin».

I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl.

Begrepet fatøl blir idag ofte brukt om øl som er lagret på tanker. Tradisjonelt sett brukes denne betegnelsen om et øl som har vært lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils og en mer utpreget smak.

 

Tilleggsinformasjon

Lest 10360 ganger Sist redigert tirsdag, 07 januar 2014 13:28